Bokmålsordboka
bråbremse
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å bråbremse | bråbremser | bråbremsa | har bråbremsa | bråbrems! |
bråbremset | har bråbremset | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
bråbremsa + substantiv | bråbremsa + substantiv | den/det bråbremsa + substantiv | bråbremsa + substantiv | bråbremsende |
bråbremset + substantiv | bråbremset + substantiv | den/det bråbremsede + substantiv | bråbremsede + substantiv | |
den/det bråbremsete + substantiv | bråbremsete + substantiv |
Betydning og bruk
bremse (2, 1) plutselig
Eksempel
- bussen bråbremset